Når det gjelder melanom, det vil si føflekkreft, har Norge hatt den lite ærerike tredjeplassen i verden i mange år, ifølge Trude Eid Robsahm ved Kreftregisteret.

– Jeg vil ikke si at vi nå ser en utflating, men økningen er ikke lenger så bratt som den har vært, sier Robsahm til forskning.no.

Tall for 2020 viser at vi nå heldigvis er skjøvet ned fra pallen og er nå på en femteplass.

Øverst ligger Australia, New Zealand, Danmark og Nederland.

Når det gjelder dødeligheten av melanom, som er den mest alvorlige formen for hudkreft, ligger Norge på andreplass i verden. Kun New Zealand ligger foran, forteller Robsahm.

– Slutt med unødvendig soling

Ifølge nye tall fra Strålsäkerhetsmyndigheten har Sverige rykket opp på lista og ligger nå like bak Norge.

Det svenske opprykket gjør hudkreftspesialister i nabolandet veldig bekymret.

En av dem er Jan Lapins, ekspert på hudkreft ved Karolinska Institutet.

Han advarer nå det svenske folket og ber dem slutte med all form for unødvendig soling.

Selv om du ikke blir solbrent eller skader huden din, er solen farlig, sier Lapins til Sveriges Radio. Han mener at også for dem som har et langt liv med soling bak seg, er det et poeng å slutte å sole seg nå.

Solen hemmer nemlig immunsystemet, og det er en risiko for at en kreft som har holdt seg i ro, slipper løs, sier han i intervjuet.

Lær mer av middelhavsfolket

Hudkrefteksperten Robsahm ved Kreftregisteret vil ikke gå like langt i å advare.

– Vi kan ikke si at folk skal unngå sola. Jeg tror vi har godt av litt sol. Men vi burde lære mer av folk som bor i land med mer sol. Vi har blitt flinkere til å bruke solkrem. Nå må vi bli flinkere til å bruke mer skygge, beskytte oss med klær og ikke ligge å grille oss i sola.

Hun mener at problemet her i nord er at vi har så lite sol. Når den først kommer, vil vi nyte hvert øyeblikk.

– Og sånn tenker vi også når vi er i Syden. Når vi har kjøpt en reise for én eller to uker, vil vi utnytte de dagene vi har investert i. Da har vi ikke råd til å ta pauser fra sola.

Robsahm mener at vi fortsatt kan dra på stranda for å slikke sol.

– Men å være på stranda en hel dag er for mye. Folk som bor i solrike land, tar alltid en siesta midt på dagen. I Spania og Hellas er stranda full av turister midt på dagen når sola er sterkest. De fastboende tar noen timer pauser fra sola på denne tiden av dagen.

Vi bør lære mer av dem, mener hun.

Kan velte lasset

Det er to ting som påvirker risikoen for å få kreft, forteller hun.

– Det ene er om du har hatt mange tilfeller av solbrenthet. Den andre er den totale mengden sol du har fått gjennom livet.

Solbrentheten kan gi oss skader i cellene, men den akkumulerte mengden av soleksponering er også med på å velte lasset.

– I tillegg er det individuelle forskjeller. Ikke alle som soler seg for mye, får hudkreft. Noen tåler mye, andre tåler lite, men vi vet ikke akkurat hvem som tåler hva.

De med lys hud som ikke blir brun eller som har mange føflekker, er mest utsatt, sier Robsahm til forskning.no.

Skjedde noe på 1960-tallet

I en svensk undersøkelse fra 2020 undersøkte forskerne risikoen for å få flere tilfeller av melanom etter å ha fått sin første.

De fant at det hadde skjedd en kraftig økning i risikoen for nye melanomer fra 1960-tallet og til 2000-tallet.

Denne trenden er svært alvorlig, mener forskerne. De som blir rammet av flere tilfeller av melanom, har nemlig dårligere prognose for å overleve.

Les mer om denne studien på nettsiden til Karolinska Institutet

Forskerne mener at dette sannsynligvis skyldes at vi har fått flere ferieuker i løpet av disse tiårene og at vi reiser mer på ferie til sydligere breddegrader.

Et trendskifte på gang?

Solbrun hud er fortsatt det rådende skjønnhetsidealet, mener Robsahm.

– Jeg håper at et trendskifte er på vei. Om vi ser på influencerne, ser det ut til at de er litt mer forsiktige med sola. Men det å være brun er fortsatt et ideal, selv om mange nå bruker selvbruning eller spiser piller for å bli brun.

Brun hud er assosiert med veldig mange positive ting, som velstand, god helse og skjønnhet, mener hun.

– Men forhåpentligvis er vi på vei til et bedre sted enn vi har vært, fra å være mørkebrun til mer «light tan».

Tar tiår før kreften kommer

Men selv om moten skulle endre seg, vil antallet som får hudkreft fortsette å øke i Kreftregisterets statistikker.

Det kan nemlig ta tiår før kreften utvikler seg.

Særlig overdreven soling og solforbrenninger i alle aldre ser ut til å gi økt risiko for denne kreftformen, for eksempel eksponering for kortere perioder med intenst sollys i helger og ferier.

Tannleger og leger ekstra utsatt

De med høy utdanning og inntekt blir i størst grad rammet av melanom. Det viser en ny studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Dette er den største befolkningsstudien med lengst oppfølgingstid som har beregnet risiko for føflekkreft blant ulike yrkesgrupper.

Av alle yrkesgrupper er det tannleger som har høyest risiko.

Også leger og ansatte i akademiske yrker har særlig høy risiko.

De som jobber utendørs dekker huden

Paradoksalt nok viser studien at menn og kvinner som jobber utendørs, har lavere risiko enn resten av befolkningen.

– Vi ser at bønder, gartnere og skogsarbeidere har lavere risiko for føflekkreft enn befolkningen ellers, selv om de jobber ute. Dette kan ha sammenheng med at utendørsarbeidere i Norden stort sett dekker til huden når de jobber ute, forklarer STAMI-forsker Jose Hernán Alfonso i en pressemelding fra STAMI.

Trude Eid Robsahm ved Kreftregisteret tror det er flere forklaringer på at yrkesgrupper som tannleger og leger kommer så dårlig ut.

– Dette er folk som jobber innendørs og gjerne har korte ferier. De har bedre økonomi og kan derfor oftere reise på ferier til solrike steder og land. De eksponeres kanskje derfor mer for korte perioder med intenst sollys, i helger og ferier, sier hun.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

LES OGSÅ:

Hva gjorde vi for å beskytte oss mot solen før det fantes solkrem?